Steinsmetten er en av tre ferskvannslevende ulker i Norge. De to andre er vanskelig å få tak i. Hornulken er en istidsrelikt som bare lever i de dypeste og kaldeste delene av Mjøsa og et par andre sjøer. Så for de fleste er den ikke så aktuell å begynne å lete etter. Hvitfinnet steinulke er vanlig i Sverige, men er bare påvist et par plasser på svenskegrensen i Østfold. Steinsmetten derimot er vanlig på sørøstlandet og det finnes en bestand i Troms.
Steinsmetten ligger stort sett iro på bunnen. Når den beveger seg er det ofte med raske hopp bortover. De kraftige brystfinnene brukes både som årer og føtter. Den tar også kjappe små svømmeturer når den føler for det. F.eks hvis den aner mat i nærheten. Dette er ingen stor fisk og trolig svært lite plasskrevende i akvarium. Men i likhet med mange andre bunnfisker hevder den territorium. Så problemer vil oppstå hvis man har to eller fler i et for lite og oversiktlig akvarium. Det er lurt å dele karet opp i deler med naturlige stengsler som steiner, røtter ol som gjør det slitsomt for fiskene å besøke hverandre. Jeg har aldri opplevd at steinsmetten har vært noen trussel overfor fisker av andre arter. Når den jakter utnytter den byttedyrenes lave intelligens. Noe av det mest fascinerende jeg har sett i akvariumet er steinsmett som jakter på vårfluelarver. Vårfluelarven har et stort skall laget av trefliser, grus, blader eller andre materialer. Den sleper skallet med seg på typisk insektlarvevis. Når steinsmetten får øye på en slik skapning ligger den først stille et øyeblikk for å se hvilken retning larven går i. Deretter svømmer den rundt larven slik at den ligger i fremfor den. Så legger den seg godt til rette og venter på det rette øyeblikk. Dette er når larven er innen rekkevidde og strekker forkroppen ut av skallet for å få tak med beina. Larvens kraftige hvite muskulatur syns nå så vidt bak hodet. Da glefser fisken til og på brøkdelen av et sekund har den et solid tak i kroppen på larven. Så samler den krefter et par sekunder og gjør et voldsomt kast med hodet ut til siden slik at larven blir rykket ut av skallet. Steinsmetten har evne til å spise enormt mye om gangen og fordøye over tid.
Vårfluelarver og andre insektlarver. Meitemark. Krepsdyr som marflo og tanglopper. Frosne mygglarver.
